Learn Tyrkisk free in your browser

Tyrkisk snakkes av rundt 85 til 90 millioner mennesker. Det er offisielt språk i Tyrkia og, ved siden av gresk, på Kypros, og det er anerkjent minoritetsspråk i Kosovo, Nord-Makedonia, Romania og flere andre steder på Balkan. I Norge kom de første tyrkiske arbeidsinnvandrerne tidlig på 1970-tallet, og i dag har godt over 20 000 mennesker her tyrkisk bakgrunn, med tydelige miljøer i Oslo og Drammen. Samtidig går charterflyene til Antalya, Alanya og Side hver sommer, og Istanbul er blitt en fast helgedestinasjon. Engelsk bringer deg langt i Norge, men på et marked i Antalya eller rundt kjøkkenbordet hos naboen er det tyrkisk som åpner samtalen.

Du slipper å lære et nytt skriftsystem. Tyrkia gikk over til latinske bokstaver i alfabetreformen i 1928, og dagens alfabet har 29 tegn. Q, w og x finnes ikke, mens ç, ğ, ı, İ, ö, ş og ü kommer i tillegg. Prikken over i-en bærer betydning, for ı uten prikk og i med prikk er to ulike bokstaver med hver sin store form, I og İ. Ö og ü ligger tett opp mot norsk ø og y, så to vokaler som plager mange språkelever, har du allerede i munnen. Rettskrivingen er lydrett. Et ord leses nøyaktig slik det står, uten stumme bokstaver, og derfor kan du lese høyt allerede den første uken.

Grammatikken er bygd på et annet prinsipp enn den norske, men til gjengjeld langt mer regelmessig. Tyrkisk er agglutinerende, altså at endelser føyes til en ordstamme på rekke, og hver endelse har nøyaktig én oppgave. Av ev «hus» blir det evler i flertall, evlerim «husene mine» og evlerimde «i husene mine», ett ord for det norsk bruker en halv setning på. Prinsippet er ikke helt fremmed, for norsk henger jo også bestemtheten på selve ordet i hus og huset. Hvilken vokal endelsen får, styres av vokalharmonien, altså av en regel og ikke en unntaksliste. Grammatisk kjønn finnes ikke, bestemt artikkel heller ikke, og verbene er nesten uten unntak. Ordstillingen er subjekt–objekt–verb, så verbet står sist.

Foreign Service Institute plasserer tyrkisk i kategori IV og regner med rundt 1 100 undervisningstimer for en engelskspråklig elev. Hindringen ligger verken i alfabetet eller i lydene, men i å bygge om setningslogikken. Endelseskjeder erstatter preposisjoner, verbet kommer til slutt, og relativsetninger uttrykkes som partisipper. Langula tar deg gjennom språket i 80 leksjoner som bygger på hverandre, fra A1 til B2, i nettopp den rekkefølgen: først vokalharmoni og kasusendelser, senere partisipper og konverb. Alt kjører i nettleseren, reklamefinansiert og gratis, på mobil like godt som på pc.