good morning
god MÅR-ningGod morgen
Morgenhilsenen er den mest tidsstyrte av alle. Norsk «god morgen» [gu-mór-gen] gjelder til et stykke ut på formiddagen, og så blir det stille eller bare «hei». Andre språk strekker den samme hilsenen helt til lunsj, og noen helt til ettermiddagen. Her ser du 26 varianter: når vinduet åpner og lukker seg, hvordan de nordiske søskenordene har skilt lag i uttale, og hvilke lyder som krever mest av en norsk munn.
good morning
god MÅR-ningGod morgen
Spansk «buenos días» [BWEH-nos DEE-as] og portugisisk «bom dia» [BON DI-a] handler egentlig ikke om morgen i det hele tatt, men om dagen – derfor gjelder de helt til lunsjen er unnagjort. Gresk «καλημέρα» [ka-li-mé-ra] følger samme logikk og kan høres langt ut på ettermiddagen. Norsk «god morgen» er mye smalere og virker rart etter klokka elleve.
Andre språk holder morgenen adskilt. Kroatisk «dobro jutro» [DOB-ro JOT-ro], russisk «доброе утро» [dó-bra-je ú-tra] og ukrainsk «доброго ранку» [dobroho ranku] har alle et eget morgenord. Polsk «dzień dobry rano» [djen dó-bry rá-no] gjør det motsatte og setter dagshilsenen først og morgenordet etter. Japansk «おはようございます» [ohayō gozaimasu] er den høflige langformen, den du bruker på jobb.
Norsk «god morgen» [gu-mór-gen], svensk «god morgon» [god MÅ-rån] og dansk «godmorgen» [go-MOR-en] er samme ord tre ganger, men bare skriftbildet holder sammen. I alle tre forsvinner d-en i god. Dansk skriver det som ett ord og svelger både g-en inni og endelsen, slik at ordet blir kortere enn det ser ut. Svensk mister g-en på samme sted, men beholder en tydeligere sluttstavelse.
Nederlandsk «goedemorgen» [CHOE-de-MOR-gen] går motsatt vei: g-en blir en skrapende lyd langt bak i ganen, nærmest som å kremte. Nordmenn erstatter den rutinemessig med vanlig g, og ordet blir straks hørbart utenlandsk. Trykket ligger på morgen-delen, ikke på første stavelse, slik en norsk sammensetning ville hatt det.
Finsk «huomenta» [HUO-men-ta] har trykket på første stavelse, slik alle finske ord har. Det burde vært lett for nordmenn, men diftongen uo forvirrer, og mange flytter tyngden til men. Tyrkisk «günaydın» byr på det motsatte problemet: ü er nesten norsk y og går greit, mens ı til slutt er en vokal uten norsk motstykke og blir fort til i.
Arabisk «صَبَاحُ الْخَيْرِ» [ṣa-BĀ-ḥu l-ḪAIR] har to lyder som må læres hver for seg: en emfatisk ṣ uttalt med hevet bakre tunge, og strupelyden ḥ. Nordmenn gjør begge til vanlige norske lyder. Den siste klassiske feilen er tidsvinduet: å si «god morgen» klokka tolv fordi den spanske eller greske hilsenen fortsatt gjelder, mens den norske for lengst har gått ut.
Språket du lærer, velger du i appen – det er uavhengig av språket på nettstedet.
Har du allerede en konto? Logg inn
Ved å registrere deg godtar du våre Vilkår og Personvernerklæring.