langula
Engelsk
red
redFarger
Ett ord, 26 språk
Farger på 26 språk
Farger ser like ut for alle øyne, men språkene trekker grensene ulikt. Norsk har «blå» [blǻ] for hele feltet fra lysest til mørkest, mens andre språk deler det i to. Noen språk bygger fargeord av et eget ord for farge, andre låner navnet rett fra en frukt. Her går vi gjennom fargene på 26 språk: hvor grensene ligger, hvordan ordene bøyer seg, og hvilke lyder som er vanskeligst for norske talere.
Ett ord, 26 språk
| Språk | rød | blå | grønn | gul | svart | hvit | brun | grå | oransje |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Arabisk | أَحْمَرAH-mar | أَزْرَقAZ-rak | أَخْضَرAH-dar | أَصْفَرAS-far | أَسْوَدAS-uad | أَبْيَضAB-jad | بُنِّيّbon-NIJ | رَمَادِيّra-ma-DIJ | بُرْتُقَالِيّbor-to-ka-LIJ |
| Bulgarsk | червенtjer-VEN | синsin | зеленze-LEN | жълтjolt | черенTJE-ren | бялbal | кафявka-FAF | сивsif | оранжевo-RAN-djef |
| Dansk | rød | blå | grøn | gulgol | sortsåd | hvidvid | brunbron | grå | orangeo-RANG-sje |
| Engelsk | red | blueblo | greengrin | yellowJE-lou | blackblæk | whiteuait | brownbraun | greygrei | orangeÅ-rindj |
| Finsk | punainenPO-na-i-nen | sininenSI-ni-nen | vihreäVIH-re-æ | keltainenKEL-ta-i-nen | mustaMOS-ta | valkoinenVAL-ko-i-nen | ruskeaROS-ke-a | harmaaHAR-ma | oranssiO-ran-si |
| Fransk | rougeROJ | bleuBLØ | vertVER | jauneJON | noirNUAR | blancBLAN | marronma-RÅN | grisGRI | orangeå-RANJ |
| Gresk | κόκκινοKO-ki-no | μπλεble | πράσινοPRA-si-no | κίτρινοKIT-ri-no | μαύροMAV-ro | άσπροASP-ro | καφέka-FE | γκριgri | πορτοκαλίpor-to-ka-LI |
| Italiensk | rossoRÅS-so | blublo | verdeVER-de | gialloDJAL-lo | neroNE-ro | biancoBJAN-ko | marronemar-RO-ne | grigioGRI-djo | arancionea-ran-TJO-ne |
| Japansk | 赤a-ka | 青a-o | 緑mi-do-ri | 黄色ki-ro | 黒ki-ro | 白kji-ro | 茶色kja-i-ro | 灰色ha-i-ro | オレンジo-ren-dji |
| Kinesisk | 红色hong so | 蓝色lan so | 绿色ly so | 黄色huang so | 黑色hei so | 白色pai so | 棕色tsong so | 灰色huei so | 橙色tsjong so |
| Koreansk | 빨간색pal-gan-sek | 파란색pa-ran-sek | 초록색kjo-rok-sek | 노란색no-ran-sek | 검은색ka-mun-sek | 하얀색ha-jan-sek | 갈색kal-sek | 회색hue-sek | 주황색kjo-huang-sek |
| Kroatisk | crvenTSER-ven | plav | zelenZE-len | žutjot | crntsern | bijelBI-jel | smeđsmedj | siv | narančastna-RAN-tjast |
| Nederlandsk | roodrot | blauwbla-o | groengron | geelgel | zwartzvart | witvit | bruinbrø-yn | grijsgre-is | oranjeo-RA-nje |
| Nedertysk | rootrot | blau | grööngrøn | geelgel | swartsvart | wittvit | bruunbron | grau | orangeo-RAN-je |
| Norsk | rød | blå | grønn | gul | svart | hvit | brun | grå | oransje |
| Polsk | czerwonytjer-VÅ-ni | niebieskiNJEB-jes-ki | zielonyje-LÅ-ni | żółtyJOU-ti | czarnyTJAR-ni | białyBJA-ui | brązowybrån-ZÅ-vi | szarySJA-ri | pomarańczowypå-ma-ranj-TJÅ-vi |
| Portugisisk | vermelhovir-ME-ljo | azula-ZOL | verdeVER-di | amareloa-ma-RE-lo | pretoPRE-to | brancoBRAN-ko | marromma-RON | cinzaSIN-za | laranjala-RAN-ja |
| Rumensk | roșuRO-sjo | albastrual-BAST-ro | verdeVER-de | galbenGAL-ben | negruNEG-ro | alb | maroma-RO | gri | portocaliupor-to-KA-li-o |
| Russisk | красныйKRAS-nij | синийSI-nij | зелёныйzi-LO-nij | жёлтыйJOL-tij | чёрныйKJOR-nij | белыйBE-lij | коричневыйka-RIKJ-ni-vij | серыйSE-rij | оранжевыйa-RAN-ji-vij |
| Spansk | rojoRO-ho | azula-TOL | verdeBER-de | amarilloa-ma-RI-jo | negroNEG-ro | blancoBLAN-ko | marrónma-RON | gris | naranjana-RANG-ha |
| Svensk | rödrød | blåblo | gröngrøn | gul | svartsvat | vit | brun | grågro | orangeo-RANGSJ |
| Syrisk arabisk | أحمرAH-mar | أزرقAZ-ra | أخضرAH-dar | أصفرAS-far | أسودAS-uad | أبيضAB-jad | بنيBON-ni | رماديra-MA-di | برتقاليbor-to-a-li |
| Tyrkisk | kırmızıkur-mu-ZU | mavima-VI | yeşilje-SJIL | sarısa-RU | siyahsi-JAH | beyazbe-JAZ | kahverengikah-ve-ren-JI | grijri | turuncuto-ron-DJO |
| Tysk | rot | blau | grüngryn | gelbgelp | schwarzsjvarts | weißvais | braun | grau | orangeo-RAN-je |
| Ukrainsk | червонийtjer-UÅ-nij | синійSI-nij | зеленийze-LE-nij | жовтийJÅU-tij | чорнийTJÅR-nij | білийBI-lij | коричневийko-RITJ-ne-uij | сірийSI-rij | помаранчевийpo-ma-RAN-tje-uij |
| Østerriksk tysk | rot | blau | grüngryn | gelbgelp | schwarzsjvarts | weißvais | braun | grau | orangeo-RANGSJ |
Hvor går grensene mellom fargene
Japansk «青» [ao] har tradisjonelt dekket både blått og grønt, og 緑 [midori] er et yngre ord som skar ut den grønne delen. Rester av den gamle inndelingen finnes fremdeles i språket. Koreansk bygger derimot fargene på et eget element for farge: «빨간색» [ppal-gan-saek], «파란색» [pa-ran-saek] og «초록색» [cho-rok-saek] ender alle på det samme.
Kinesisk gjør det samme med «红色» [hóng sè] og «蓝色» [lán sè], der siste tegn betyr farge. Oransje går en annen vei og følger frukten nesten overalt: norsk «oransje» [o-rán-sje], fransk «orange» [å-RANJ], russisk «оранжевый» og gresk «πορτοκαλί» [por-to-ka-lí] er alle bygd på et fruktnavn, selv om greskens kommer fra en annen kilde enn de andres.
Fargeord som bøyer seg
Norske fargeord bøyes etter substantivet, og det gjør de i mange andre språk også. Kroatisk «crven» [TSVR-ven] og «crn» [TSRN] er grunnformer som endrer endelse etter kjønn og tall, og det samme gjelder russisk «красный» [krás-nyj] og «зелёный» [sje-ljó-nyj], der endelsen -yj markerer hankjønn entall. Bøyningen er altså kjent terreng for et norsk øre.
Andre språk har en fast form. Gresk «μπλε» [ble] og «γκρι» [gri] er lånord som ikke bøyes i det hele tatt, mens «κόκκινο» [kó-ki-no] og «πράσινο» [prá-si-no] er hjemlige og bøyes fullt ut. Finsk «punainen» [PU-nai-nen], «sininen» [SI-ni-nen] og «valkoinen» [VAL-koi-nen] deler en felles endelse som gjør fargeordene lette å kjenne igjen som gruppe.
Typiske feil norske talere gjør
Kroatisk «crven» [TSVR-ven] og «crn» [TSRN] har stavelsesbærende r, altså en r som fungerer som vokal. Norsk har ingenting slikt, og nordmenn skyter inn en e for å få ordet til å gå rundt. Nederlandsk «groen» [CHROEN] og «geel» [CHEEL] begynner med en skrapelyd bak i ganen der nordmenn setter inn en vanlig g.
Dansk er den snikende fellen fordi skrivemåten er så lik. Dansk «rød» [rö] har ingen hørbar d, og «hvid» [vid] har verken h eller d – det er én stavelse med v og i. Norsk «rød» [rǿd] og svensk «röd» beholder mer. Den siste vanlige feilen er portugisisk «vermelho» [ver-MEH-lyu], der lh er én myk lyd og ikke to bokstaver etter hverandre.
Korte dialoger fra hverdagen
I en klesbutikk i Porto
- KundeQuero o casaco vermelho.Jeg vil ha den røde jakka.
- SelgerUm momento.Et øyeblikk.
På et bilutleiekontor i Málaga
- KundeEl coche azul, por favor.Den blå bilen, takk.
- AnsattMuy bien.Greit.
I en garnbutikk i Nagoya
- Kunde青いセーターをください。Jeg vil gjerne ha den blå genseren.
- Selgerはい、どうぞ。Ja, vær så god.
I garderoben hjemme i Utrecht
- ForelderDe groene jas of de blauwe?Den grønne jakka eller den blå?
- BarnDe groene, alsjeblieft.Den grønne, takk.
Vanlige spørsmål
- Stemmer det at japansk ikke skiller blått og grønt?
- Tidligere dekket «青» [ao] begge deler. I dag finnes 緑 [midori] for grønt, men den gamle inndelingen henger igjen i faste uttrykk.
- Hvorfor ender koreanske fargeord likt?
- Fordi de er bygd av et element som betyr farge. Det ser du i «빨간색» [ppal-gan-saek], «파란색» [pa-ran-saek] og «갈색» [gal-saek].
- Hva er vanskeligst i kroatisk «crn»?
- At r-en bærer stavelsen helt alene, uten vokal. Norsk har ingen slik lyd, så mange skyter inn en e og sier noe i retning av tsern.