good evening
god IV-ningGod kveld
Norsk «god kveld» [gu-kvéll] er nesten et høytidelig ord. De fleste nordmenn sier «hei» også klokka åtte om kvelden og sparer kveldshilsenen til scenen, radioen eller et formelt selskap. I andre språk er kveldshilsenen derimot helt hverdagslig og brukes hver eneste gang noen går inn i en butikk etter mørkets frembrudd. Her er 26 varianter, med tidspunktene, formalitetsnivåene og lydene som skiller dem fra hverandre.
good evening
god IV-ningGod kveld
Fransk «bonsoir» [bong-SWAR] er så alminnelig at det brukes både når du kommer og når du går – samme ord, begge veier. Italiensk «buonasera» [buo-na-SEH-ra] slår inn tidlig, gjerne allerede midt på ettermiddagen, og markerer at dagen har snudd. Norsk «god kveld» virker i sammenligning nesten stivt, og det er grunnen til at nordmenn i utlandet hilser for sjelden om kvelden.
Tyrkisk «iyi akşamlar» [i-yí ak-şam-lár] står i flertall: gode kvelder. Flertallet er ren høflighet, og hilsenen brukes også ved avskjed. Koreansk «좋은 저녁» [jo-eun jeo-nyeok] er bygd av god pluss kveld, helt som det norske uttrykket. Lavtysk «Goden Avend» [GO-den A-vent] viser hvor nær norsk og de nordtyske dialektene ligger hverandre i ordvalg.
Norsk «god kveld» [gu-kvéll] mister d-en og lander på en kort e med dobbel l, mens svensk «god kväll» [god KVEL] gjør nesten det samme. Dansk bruker et helt annet ord: «godaften» [go-AF-ten], der aften erstatter kveld. Den som leser dansk med norsk uttale, får et ord som ikke finnes – og motsatt gjenkjenner ikke danske ører et norsk kveld-ord i det hele tatt.
Russisk «добрый вечер» har trykket på første stavelse i begge ord og en myk, palatalisert v som norsk mangler. Gresk «καλησπέρα» [ka-li-spé-ra] har derimot trykket på nest siste stavelse, og nederlandsk «goedenavond» [go-de-NA-vånt] avslutter med en f-lyd selv om det står d til slutt.
Den første feilen er å hilse for lite. Fordi «god kveld» føles formelt på norsk, står nordmenn tause i en italiensk butikk der «buonasera» er obligatorisk. Den andre er å tro at kveldshilsenen bare gjelder ved ankomst. Fransk «bonsoir» og tyrkisk «iyi akşamlar» fungerer like godt når du går, og å bytte til et avskjedsord virker unødvendig omstendelig.
Til slutt uttalen. Japansk «こんばんは» [konbanwa] skrives med et tegn som normalt leses ha, men som her leses wa – nordmenn leser bokstavelig og sier konbanha. Og tyrkisk «iyi akşamlar» har ş, en sj-lyd nordmenn behersker, men trykket bakerst i begge ord er uvant, så hilsenen faller lett sammen til noe uforståelig.
Språket du lærer, velger du i appen – det er uavhengig av språket på nettstedet.
Har du allerede en konto? Logg inn
Ved å registrere deg godtar du våre Vilkår og Personvernerklæring.