goodbye
god-BAIHa det
Avskjeden røper hva et språk egentlig lover. Norsk «ha det» [ha-dé] er en forkortet velsignelse: ha det bra. En hel gruppe andre språk lover i stedet et gjensyn, altså det samme som tysk «Auf Wiedersehen» sier rett ut. En tredje gruppe overlater deg til Gud eller til fred. Her går vi gjennom 26 avskjeder, hvilke som bare passer blant kjente, og hvor uttalen skiller seg mest fra det norske øret venter.
goodbye
god-BAIHa det
Den største gruppen lover et nytt møte. Fransk «au revoir», italiensk «arrivederci», rumensk «la revedere» [la re-ve-DE-re], nederlandsk «tot ziens» [TOT SIENS] og finsk «näkemiin» sier alle omtrent: til vi ses igjen. Russisk «до свидания» [da-swi-dá-ni-ja] og ukrainsk «до побачення» [do pobachennya] hører til samme familie av løfter.
Norsk «ha det» hører derimot til ønskene, sammen med dansk «farvel» [far-VEL], som opprinnelig betyr far vel – reis godt. Spansk «adiós» [a-DJOHS] overlater deg til Gud, og syrisk «مع السلامة» [maʕ is-salāme] ønsker deg fred på veien. Forskjellen merkes i bruk: et gjensynsløfte kan virke rart hvis dere aldri skal møtes igjen, mens et ønske alltid passer.
Dansk «farvel» [far-VEL] legger trykket bakerst, akkurat motsatt av hva en nordmann gjør med et tostavelsesord. Japansk «さようなら» [sayōnara] har lang o midt inne, og lengden er betydningsbærende – kutter du den, blir ordet et annet. Kinesisk «再见» [zài jiàn] består av to fallende toner etter hverandre, en bevegelse norsk bruker til å høres skuffet ut, ikke til å skille ord.
Tyrkisk «hoşça kalın» [hoş-ça ka-lıń] inneholder to lyder norsk mangler hver sin vei: ş er en sj-lyd nordmenn klarer fint, mens ı er en prikkløs vokal uten motstykke i norsk – et slags u uttalt med tunga i i-stilling. Polsk «do widzenia» [do wi-dsé-nja] har trykk på nest siste stavelse, som praktisk talt alle polske ord.
Den vanligste bommen er register. Norsk «ha det» går overalt, også til en lege eller en saksbehandler, og derfor undervurderer nordmenn at andre språk har markerte skiller. Østerriksk «Pfiat di» [pfiát di] er bare for folk du kjenner, mens «Auf Wiederschaun» er den nøytrale varianten. Lavtysk «Tschüüs» har derimot en lang ü som norsk y kommer nær, men ikke helt treffer.
Den andre fellen er tyngde. Japansk «さようなら» er tyngre enn nordmenn tror og brukes ikke som et lett farvel etter lunsj; det klinger av lang atskillelse. Og italiensk «arrivederci» har dobbel r og dobbel konsonant i midten – nordmenn korter dem ned, og ordet mister rytmen som italienske ører lytter etter.
Språket du lærer, velger du i appen – det er uavhengig av språket på nettstedet.
Har du allerede en konto? Logg inn
Ved å registrere deg godtar du våre Vilkår og Personvernerklæring.