Langula for iPhone og iPad ★ 4,6Last ned gratis
Ett ord, 26 språk

Ha det på 26 språk

Avskjeden røper hva et språk egentlig lover. Norsk «ha det» [ha-dé] er en forkortet velsignelse: ha det bra. En hel gruppe andre språk lover i stedet et gjensyn, altså det samme som tysk «Auf Wiedersehen» sier rett ut. En tredje gruppe overlater deg til Gud eller til fred. Her går vi gjennom 26 avskjeder, hvilke som bare passer blant kjente, og hvor uttalen skiller seg mest fra det norske øret venter.

Engelsk

goodbye

god-BAI

Ha det

Ett ord, 26 språk

  • إِلَى اللِّقَاءِi-la lli-KA-i/ʔilaː lliˈqaːʔi/Arabisk
  • довижданеdo-VIJ-da-ne/doˈviʒdanɛ/Bulgarsk
  • farvelfa-VEL/fɑˈvɛl/Dansk
  • goodbyegod-BAI/ɡʊdˈbaɪ/Engelsk
  • näkemiinNÆ-ke-min/ˈnækemiːn/Finsk
  • au revoiro-re-VUAR/o.ʁə.vwaʁ/Fransk
  • αντίοa-DI-o/aˈdio/Gresk
  • arrivederciar-ri-ve-DER-tji/arriveˈdertʃi/Italiensk
  • さようならsa-jo-na-ra/sajoːnaɾa/Japansk
  • 再见tsai kjjen/tsaɪ̯˥˩ tɕjɛn˥˩/Kinesisk
  • 안녕히 가세요an-njang-hi ka-se-jo/an.njʌŋ.hi ka.se.jo/Koreansk
  • doviđenjado-VI-den-ja/doˈviđenja/Kroatisk
  • tot zienståt SINS/tɔt ˈsiːns/Nederlandsk
  • Tschüüstjys/tʃyːs/Nedertysk
  • ha det/ˈhɑ deː/Norsk
  • do widzeniadå vi-DSE-nja/dɔ viˈdzɛɲa/Polsk
  • até logoa-TE LÅ-go/ɐˈtɛ ˈlɔɣu/Portugisisk
  • la revederela re-ve-DE-re/la reveˈdere/Rumensk
  • до свиданияde svi-DA-ni-je/də svʲɪˈdanʲɪjə/Russisk
  • adiósAD-jos/aˈðjos/Spansk
  • hej dåhej DO/hɛj ˈdoː/Svensk
  • مع السلامةma sa-la-me/maʕ salaːme/Syrisk arabisk
  • hoşça kalınhosj-TJA ka-LUN/hoʃˈtʃa kaˈlɯn/Tyrkisk
  • Auf Wiedersehenauf VI-da-ZE-en/aʊ̯f ˈviːdɐˌzeːən/Tysk
  • до побаченняdo po-BA-tje-na/do poˈbatʃenʲːɐ/Ukrainsk
  • Pfiat diPFI-at di/ˈpfiat di/Østerriksk tysk

Gjensyn, velsignelse eller fred

Den største gruppen lover et nytt møte. Fransk «au revoir», italiensk «arrivederci», rumensk «la revedere» [la re-ve-DE-re], nederlandsk «tot ziens» [TOT SIENS] og finsk «näkemiin» sier alle omtrent: til vi ses igjen. Russisk «до свидания» [da-swi-dá-ni-ja] og ukrainsk «до побачення» [do pobachennya] hører til samme familie av løfter.

Norsk «ha det» hører derimot til ønskene, sammen med dansk «farvel» [far-VEL], som opprinnelig betyr far vel – reis godt. Spansk «adiós» [a-DJOHS] overlater deg til Gud, og syrisk «مع السلامة» [maʕ is-salāme] ønsker deg fred på veien. Forskjellen merkes i bruk: et gjensynsløfte kan virke rart hvis dere aldri skal møtes igjen, mens et ønske alltid passer.

Der uttalen skiller lag

Dansk «farvel» [far-VEL] legger trykket bakerst, akkurat motsatt av hva en nordmann gjør med et tostavelsesord. Japansk «さようなら» [sayōnara] har lang o midt inne, og lengden er betydningsbærende – kutter du den, blir ordet et annet. Kinesisk «再见» [zài jiàn] består av to fallende toner etter hverandre, en bevegelse norsk bruker til å høres skuffet ut, ikke til å skille ord.

Tyrkisk «hoşça kalın» [hoş-ça ka-lıń] inneholder to lyder norsk mangler hver sin vei: ş er en sj-lyd nordmenn klarer fint, mens ı er en prikkløs vokal uten motstykke i norsk – et slags u uttalt med tunga i i-stilling. Polsk «do widzenia» [do wi-dsé-nja] har trykk på nest siste stavelse, som praktisk talt alle polske ord.

Typiske feil norske talere gjør

Den vanligste bommen er register. Norsk «ha det» går overalt, også til en lege eller en saksbehandler, og derfor undervurderer nordmenn at andre språk har markerte skiller. Østerriksk «Pfiat di» [pfiát di] er bare for folk du kjenner, mens «Auf Wiederschaun» er den nøytrale varianten. Lavtysk «Tschüüs» har derimot en lang ü som norsk y kommer nær, men ikke helt treffer.

Den andre fellen er tyngde. Japansk «さようなら» er tyngre enn nordmenn tror og brukes ikke som et lett farvel etter lunsj; det klinger av lang atskillelse. Og italiensk «arrivederci» har dobbel r og dobbel konsonant i midten – nordmenn korter dem ned, og ordet mister rytmen som italienske ører lytter etter.

Korte dialoger fra hverdagen

Ved utgangen fra et kontor i Hamburg

  • SaksbehandlerAuf Wiedersehen, bis morgen!Ha det, vi ses i morgen!
  • BesøkendeAuf Wiedersehen!Ha det!

Etter middag på en trattoria i Bologna

  • ServitørArrivederci, a presto!Ha det, på gjensyn!
  • GjestArrivederci, grazie.Ha det, takk.

På perrongen i Kraków

  • VennDo widzenia!Ha det!
  • ReisendeDo widzenia, do jutra.Ha det, vi ses i morgen.

I døra hos en nabo i Lviv

  • NaboДо побачення!Ha det!
  • GjestДо побачення, дякую.Ha det, takk.

Vanlige spørsmål

Hvorfor betyr så mange avskjeder det samme?
Fordi de er bygd på samme idé: et gjensyn. Fransk «au revoir», italiensk «arrivederci», rumensk «la revedere» og finsk «näkemiin» sier alle omtrent til vi ses igjen.
Er dansk «farvel» det samme som norsk «ha det»?
De brukes i samme situasjoner, men er ulike ord. «Farvel» [far-VEL] betyr opprinnelig reis godt og har trykket bakerst, mens «ha det» [ha-dé] er et avkortet ønske om at det skal gå bra.
Kan jeg bruke japansk «さようなら» når jeg går fra jobb?
Det klinger tyngre enn norsk «ha det» og peker mot en lang atskillelse. Til daglige avskjeder virker det overdrevet høytidelig.

Lær språket, ikke bare ordet.

Begynn å lære