langula
Engelsk
excuse me
IKSK-joz miUnnskyld
Ett ord, 26 språk
Unnskyld på 26 språk
Norsk «unnskyld» [únn-skyld] dekker to helt ulike ting: å be en fremmed om oppmerksomhet, og å be om tilgivelse for noe du har gjort. Substantivet «unnskyldning» [únn-skyld-ning] er en tredje ting igjen, selve forklaringen. Mange språk holder disse fra hverandre med egne ord, og velger du feil, kan en høflig henvendelse høres ut som en innrømmelse av skyld. Her er 26 varianter med bruksområdene og lydene som skiller dem.
Ett ord, 26 språk
- عَفْوًاAF-uan/ˈʕafwan/Arabisk
- извинетеiz-vi-NE-te/izviˈnɛtɛ/Bulgarsk
- undskyldÅNS-gyl/ˈɔnˌsɡyl/Dansk
- excuse meIKSK-joz mi/ɪkˈskjuːz mi/Engelsk
- anteeksiAN-tek-si/ˈanteːksi/Finsk
- pardonpar-DÅN/paʁ.dɔ̃/Fransk
- με συγχωρείτεme sinj-ho-RI-te/me siɲxoˈrite/Gresk
- scusiSKO-zi/ˈskuzi/Italiensk
- すみませんsi-mi-ma-sen/sɨmimaseɴ/Japansk
- 对不起tuei bo kji/tweɪ̯˥˩ bu tɕʰi˨˩˦/Kinesisk
- 실례해요kjil-lje-he-jo/ɕil.ljɛ.hɛ.jo/Koreansk
- oprostiteOP-ros-ti-te/oˈprostite/Kroatisk
- sorrySÅ-ri/ˈsɔri/Nederlandsk
- Schüllsjyl/ʃʏl/Nedertysk
- unnskyld/ˈʉnʃyl/Norsk
- przepraszamPSJEP-ra-sjam/pʃɛˈpraʂam/Polsk
- com licençakon li-SEN-sa/kõ liˈsẽsɐ/Portugisisk
- scuzați-măsko-ZATS me/skuˈzat͡sʲ mə/Rumensk
- извинитеiz-vi-NI-ti/ɪzvʲɪˈnʲitʲɪ/Russisk
- disculpedis-KOL-pe/disˈkulpe/Spansk
- ursäktae-SJEK-ta/ɵˈʂɛkta/Svensk
- لو سمحتlau sa-MAHT/law saˈmaħt/Syrisk arabisk
- affedersinizaf-fe-DER-si-niz/affeˈdeɾsiniz/Tyrkisk
- Entschuldigungent-SJOL-di-gong/ɛntˈʃʊldɪɡʊŋ/Tysk
- вибачтеUI-batj-te/ˈwɪbatʃte/Ukrainsk
- Entschuldigungent-SJOL-di-gong/ɛntˈʃʊldɪɡʊŋ/Østerriksk tysk
Å be om oppmerksomhet eller om tilgivelse
Svensk gjør skillet tydelig: «ursäkta» er det du sier for å komme forbi eller få hjelp, mens «ursäkt» er selve unnskyldningen som substantiv. Bulgarsk følger samme mønster med «извинете» [izviNEte] og «извинение» [izviNEnie], kroatisk med «oprostite» og «isprika» [IS-pri-ka], og ukrainsk med «вибачте» [vybachte] og «вибачення» [vybachennya].
Andre språk skiller på formalitet i stedet. Italiensk «scusi» [SKO-zi] og spansk «disculpe» [dis-KUL-pe] er begge høflige former rettet mot noen du ikke er dus med. Japansk «すみません» [sumimasen] er i en klasse for seg og dekker både unnskyldning, henvendelse og en slags takk for bryet – én form for tre norske uttrykk.
Uttale som krever øving
Polsk «przepraszam» åpner med prz-, en konsonantgruppe som blir til en psj-lyd. Her har nordmenn en fordel: sj- og skj-lydene finnes allerede, så det er rekkefølgen og ikke selve lyden som er vanskelig. Trykket ligger på nest siste stavelse, som i praktisk talt alle polske ord.
Dansk «undskyld» er samme ord som det norske, men nesten ugjenkjennelig i tale: d-en i midten forsvinner, sk blir mykere, og vokalen trekker mot ü. Tyrkisk «affedersiniz» [af-fe-der-si-níz] har dobbel f som må holdes ut, og trykket helt bakerst. Russisk «извините» [is-wi-ní-tje] ender på en palatalisert stavelse norske ører lett hører som et vanlig te.
Typiske feil norske talere gjør
Den vanligste er å importere det engelske sorry overalt. På nederlandsk er «sorry» [SOR-rie] faktisk et etablert ord, men i for eksempel polsk eller russisk virker det påfallende. Den andre feilen er å velge substantivet når situasjonen krever verbet: svensk «ursäkt» er ikke noe du roper til en servitør, det er noe du gir eller får.
Den tredje gjelder formalitet. Nordmenn er vant til at «unnskyld» passer til alle, og tar det korteste alternativet på fremmedspråket. Italiensk «scusi» er høflig, mens den uformelle formen brukes mellom venner, og velger du feil overfor en eldre fremmed, høres det respektløst ut. Arabisk «عَفْوًا» [ʿAF-wan] begynner dessuten med en strupelyd ʿ som nordmenn utelater helt.
Korte dialoger fra hverdagen
På fortauet utenfor en stasjon i Odense
- TuristUndskyld, hvor er stationen?Unnskyld, hvor er stasjonen?
- ForbipasserendeLige om hjørnet.Rett rundt hjørnet.
I en trang trikk i Warszawa
- PassasjerPrzepraszam, czy mogę przejść?Unnskyld, kan jeg komme forbi?
- MedpassasjerProszę bardzo.Vær så god.
Ved et bord på en kafé i Verona
- GjestScusi, è libero?Unnskyld, er det ledig?
- ServitørSì, prego.Ja, vær så god.
I en billettluke i Sankt Petersburg
- ReisendeИзвините, пожалуйста.Unnskyld meg.
- EkspeditørДа, слушаю.Ja, jeg hører.
Vanlige spørsmål
- Hvorfor har svensk to ord der norsk har ett?
- «Ursäkta» brukes for å be om oppmerksomhet eller tilgivelse, mens «ursäkt» er substantivet – selve unnskyldningen. Norsk «unnskyld» dekker det første, «unnskyldning» det andre.
- Hva dekker japansk «すみません»?
- Både en unnskyldning, en henvendelse til en fremmed og en takk for bryet. Én form erstatter tre ulike norske uttrykk.
- Er dansk «undskyld» samme ord som norsk «unnskyld»?
- Ja, men uttalen skjuler slektskapet: d-en i midten forsvinner, sk blir mykere og vokalen trekker mot ü.