excuse me
IKSK-joz miUnnskyld
Norsk «unnskyld» [únn-skyld] dekker to helt ulike ting: å be en fremmed om oppmerksomhet, og å be om tilgivelse for noe du har gjort. Substantivet «unnskyldning» [únn-skyld-ning] er en tredje ting igjen, selve forklaringen. Mange språk holder disse fra hverandre med egne ord, og velger du feil, kan en høflig henvendelse høres ut som en innrømmelse av skyld. Her er 26 varianter med bruksområdene og lydene som skiller dem.
excuse me
IKSK-joz miUnnskyld
Svensk gjør skillet tydelig: «ursäkta» er det du sier for å komme forbi eller få hjelp, mens «ursäkt» er selve unnskyldningen som substantiv. Bulgarsk følger samme mønster med «извинете» [izviNEte] og «извинение» [izviNEnie], kroatisk med «oprostite» og «isprika» [IS-pri-ka], og ukrainsk med «вибачте» [vybachte] og «вибачення» [vybachennya].
Andre språk skiller på formalitet i stedet. Italiensk «scusi» [SKO-zi] og spansk «disculpe» [dis-KUL-pe] er begge høflige former rettet mot noen du ikke er dus med. Japansk «すみません» [sumimasen] er i en klasse for seg og dekker både unnskyldning, henvendelse og en slags takk for bryet – én form for tre norske uttrykk.
Polsk «przepraszam» åpner med prz-, en konsonantgruppe som blir til en psj-lyd. Her har nordmenn en fordel: sj- og skj-lydene finnes allerede, så det er rekkefølgen og ikke selve lyden som er vanskelig. Trykket ligger på nest siste stavelse, som i praktisk talt alle polske ord.
Dansk «undskyld» er samme ord som det norske, men nesten ugjenkjennelig i tale: d-en i midten forsvinner, sk blir mykere, og vokalen trekker mot ü. Tyrkisk «affedersiniz» [af-fe-der-si-níz] har dobbel f som må holdes ut, og trykket helt bakerst. Russisk «извините» [is-wi-ní-tje] ender på en palatalisert stavelse norske ører lett hører som et vanlig te.
Den vanligste er å importere det engelske sorry overalt. På nederlandsk er «sorry» [SOR-rie] faktisk et etablert ord, men i for eksempel polsk eller russisk virker det påfallende. Den andre feilen er å velge substantivet når situasjonen krever verbet: svensk «ursäkt» er ikke noe du roper til en servitør, det er noe du gir eller får.
Den tredje gjelder formalitet. Nordmenn er vant til at «unnskyld» passer til alle, og tar det korteste alternativet på fremmedspråket. Italiensk «scusi» er høflig, mens den uformelle formen brukes mellom venner, og velger du feil overfor en eldre fremmed, høres det respektløst ut. Arabisk «عَفْوًا» [ʿAF-wan] begynner dessuten med en strupelyd ʿ som nordmenn utelater helt.
Språket du lærer, velger du i appen – det er uavhengig av språket på nettstedet.
Har du allerede en konto? Logg inn
Ved å registrere deg godtar du våre Vilkår og Personvernerklæring.