Logg innRegistrer deg gratis
Langula for iPhone og iPad ★ 4,6Last ned gratis
Ett ord, 26 språk

Tall på 26 språk

Tallene én til ti er det første de fleste lærer, og samtidig stedet der slektskap mellom språk blir synligst. Norsk «tre» [tré], dansk «tre» [tre], nederlandsk «drie» [DRIE] og tysk «drei» [dry] er åpenbart samme ord. Andre steder ligner ordene, men gjemmer helt andre lyder. Og noen språk har rett og slett to sett tall å velge mellom. Her er ti tall på 26 språk, med det som gjør dem lette og det som gjør dem vanskelige.

Begynn å lære
Engelsk

one

uan

Tall

Ett ord, 26 språk

Språkéntotrefirefemsekssjuåtteniti
ArabiskوَاحِدUA-hidاِثْنَانit-NANثَلَاثَةta-LA-taأَرْبَعَةAR-ba-aخَمْسَةHAM-saسِتَّةSIT-taسَبْعَةSA-baثَمَانِيَةta-MA-ni-jaتِسْعَةTI-saعَشَرَةA-sja-ra
Bulgarskедноed-NÅдвеdveтриtriчетириTJE-ti-riпетpetшестsjestседемSE-demосемÅ-semдеветDE-vetдесетDE-set
DanskentotrefireFI-afemsekssegssyvsyuotteÅ-deniti
EngelskoneuantwotothreetrifourfårfivefaivsixsikssevenSE-veneighteitninenainten
FinskyksiYK-sikaksiKAK-sikolmeKOL-meneljäNEL-jæviisiVI-sikuusiKO-siseitsemänSE-i-tse-mænkahdeksanKAH-dek-sanyhdeksänYH-dek-sænkymmenenKY-me-nen
FranskunØNdeuxDØtroisTRUAquatreKATRcinqSENKsixSISseptSEThuitVITneufNØFdixDIS
GreskέναE-naδύοDI-oτρίαTRI-aτέσσεραTE-se-raπέντεPEN-deέξιEK-siεπτάep-TAοκτώok-TOεννέαe-NE-aδέκαDE-ka
ItalienskunoO-nodueDO-etrequattroKUATT-rocinqueTJINK-ueseise-isetteSET-teottoÅT-tonoveNÅ-vedieciDJE-tji
Japansk一i-kji二ni三san四jon五go六ro-ki七na-na八ha-kji九ki十dji
Kinesisk一i二er三san四si五o六ljou七kji八pa九kjjou十sjir
Koreansk하나ha-na둘tol셋set넷net다섯ta-sat여섯ja-sat일곱il-gop여덟ja-dal아홉a-hop열jal
KroatiskjedanJE-dandvatričetiriTJE-ti-ripetšestsjestsedamSE-damosamO-samdevetDE-vetdesetDE-set
Nederlandskeenentweetvedriedriviervirvijfve-ifzeszevenZE-venachtahtnegenNE-gentientin
NedertyskeenentweetvedreedreveerferfieffifsösssøssövenSØ-venachtahtnegenNE-genteihntain
Norskéntotrefirefemsekssjuåtteniti
PolskjedenJE-dendwadvatrzytjiczteryTJTE-ripięćpjenjkjsześćsjekjkjsiedemKJE-demosiemÅ-kjemdziewięćDJEV-jenjkjdziesięćDJE-kjenjkj
PortugisiskumundoisdojsjtrêstresjquatroKUAT-rocincoSIN-koseissajsjseteSE-tioitoOJ-tonoveNÅ-videzdesj
RumenskunuO-nodoidojtreitrejpatruPAT-rocinciTJINTJșaseSJA-seșapteSJAP-teoptnouăNO-o-ezeceZE-tje
Russiskодинa-DINдваdvaтриtriчетыреkji-TI-riпятьpætшестьsjestсемьsemвосемьVO-simдевятьDE-vitдесятьDE-sit
SpanskunoO-nodostrescuatroKUAT-rocincoTIN-koseisSEJSsieteSJE-teochoO-tjonueveNUE-vediezDJET
SvenskentvåtvotrefyraFY-rafemsexsekssjuåttaÅ-tanioNI-åtioTI-å
Syrisk arabiskواحدUA-hadتنينTNENتلاتةTLA-teأربعةAR-baخمسةHAM-seستةSIT-teسبعةSA-baتمانيةTMAN-jeتسعةTI-saعشرةA-sja-ra
Tyrkiskbirikii-kiüçytjdörtdørtbeşbesjaltıal-TUyedije-DIsekizse-KIZdokuzdo-KOZon
Tyskeinsainszweitsvaidreidraivierfi-afünffynfsechszekssiebenZI-benachtahtneunnå-ynzehntsen
Ukrainskодинo-DINдваduaтриtriчотириtjo-TI-riп'ятьpjatшістьsjistсімsimвісімUI-simдев'ятьDEU-jatдесятьDE-sat
Østerriksk tyskoanso-anszwoatsvo-adreidraivierfi-afünffynfsechszekssiebenZI-benachtahtneunnøynzehntsen

Der de nordiske språkene skiller lag

Norsk «sju» [sjú] og «åtte» [åt-te] møter dansk «syv» og «otte» [OD-de]. Ordene er i slekt, men verken skrivemåte eller lyd holder følge. Dansk «otte» har en myk d-lyd i midten som nesten blir en l, mens norsk holder på dobbel t. Svensk går en tredje vei med «sju», «åtta» [Å-ta], «nio» [NIH-oh] og «tio» [TIH-oh], der de to siste har fått en ekstra sluttvokal.

Lenger ned i rekken er samsvaret nesten perfekt: norsk «fem» [fém], dansk «fem» [fem] og svensk «fem» [FEMM] er identiske på papiret. Norsk «ni» [ní] og «ti» [tí] møter danske «ni» og «ti» uten forskjell. Lavtysk «teihn» [tain] og «söss» viser derimot hvor mye et nabospråk kan skille seg ut i selve vokalene.

AnnonseLær uten reklame

To sett tall og trykk som flytter seg

Japansk har mer enn ett alternativ for flere tall: 四 leses [shi / yon], 七 leses [shichi / nana] og 九 leses [ku / kyū]. Hvilken lesemåte som gjelder, avhenger av hva som telles og av sammenhengen. Kinesisk bruker de samme skrifttegnene, 一 [yī], 二 [èr] og 三 [sān], men med helt andre lyder – tegnene reiser mellom språkene, uttalen gjør det ikke.

Tyrkisk legger trykket bakerst hele veien: «altı» [al-tı́], «yedi» [ye-dí], «sekiz» [se-kíz] og «dokuz» [do-kúz]. Norsk gjør det motsatte og legger tyngden først. Finsk har trykket først i alle ord, men gjør ordene lange i stedet: «seitsemän», «kahdeksan» [KAH-dek-san] og «yhdeksän» er tre stavelser der norsk klarer seg med én eller to.

Typiske feil norske talere gjør

Den første feilen er å lese fremmed skrift med norske lydregler. Dansk «otte» blir til åt-te i norsk munn i stedet for [OD-de], og fransk «quatre» [KATR] blir til to stavelser selv om ordet ender i en konsonantklase uten vokal etterpå. Fransk «un» og «cinq» har nasale vokaler der luften går gjennom nesa, noe norsk mangler helt.

Den andre er vokallengde. Finsk skiller kort og lang vokal som to ulike lyder: «viisi» [VII-si] og «kuusi» [KUU-si] må holdes ut. Den tredje er å tro at like skrivemåter betyr like ord: nederlandsk «een» [EEN] er ett, mens det norske øret leser en helt vanlig e-lyd. Og polsk «pięć» og «sześć» har både nasal vokal og myke sluttlyder samtidig.

Korte dialoger fra hverdagen

Ved disken på en bar i Firenze

  • GjestUn caffè e tre cornetti, per favore.En kaffe og tre croissanter, takk.
  • BartenderSubito.Kommer straks.

I billettluka på en stasjon i Toulouse

  • ReisendeDeux billets, s'il vous plaît.To billetter, takk.
  • EkspeditørVoilà.Vær så god.

Avtale om et møte i Tokyo

  • Kollega七時に会いましょう。La oss møtes klokka sju.
  • Kollegaはい。Ja.

Ved et bord på en kafé i Antalya

  • GjestBize iki kahve, lütfen.To kaffe til oss, takk.
  • ServitørTabii, hemen.Selvsagt, med en gang.
AnnonseLær uten reklame

Vanlige spørsmål

Hvorfor har japansk to måter å si fire på?
四 kan leses både [shi] og [yon], og det samme gjelder 七 [shichi / nana] og 九 [ku / kyū]. Hvilken form som velges, styres av hva som telles.
Er dansk «syv» og norsk «sju» samme ord?
De er i slekt, men både skrivemåte og uttale har skilt lag: dansk «syv» mot norsk «sju» [sjú] og svensk «sju».
Hvor ligger trykket i tyrkiske tall?
Bakerst, gjennomgående: «yedi» [ye-dí], «sekiz» [se-kíz] og «dokuz» [do-kúz]. Norsk legger tyngden først, så vanen må snus.

Lær språket, ikke bare ordet.

Begynn å lære