thank you
TÆNK joTakk
Norsk «takk» [tákk] er ett kort ord som gjør uvanlig mye arbeid. Det takker, det betyr ja takk, og det avslutter et måltid. Andre språk bruker lengre uttrykk, og flere av dem har ulike takkeord etter hvem du snakker med. Her er 26 varianter: hvor lange de er, hvor trykket faller, og hvilke lyder som krever mest øvelse for en som har norsk som morsmål.
thank you
TÆNK joTakk
De nordiske språkene er sparsommelige: norsk «takk», svensk «tack» [tak] og dansk «tak» [tak] er alle enstavelsesord. Japansk «ありがとうございます» [arigatō gozaimasu] går motsatt vei og legger en høflig hjelpekonstruksjon bak selve takkeordet – jo lengre uttrykk, jo mer respekt. Koreansk «고마워요» [go-ma-wo-yo] ligger på et mellomnivå og passer til folk du kjenner litt.
Nederlandsk «dank je wel» [DANK je WEL] inneholder du-formen je og er dermed uformelt av seg selv. Gresk «ευχαριστώ» [ef-cha-ri-stó] og romansk «mulțumesc» [mol-tso-MESK] er verbformer i første person: jeg takker. Der norsk bare slipper ut et ord, bøyer disse språkene et helt verb, og formen røper hvem som takker hvem.
Kroatisk «hvala» [HVA-la] begynner med hv-, og her skal h-en faktisk høres. Det er akkurat motsatt av norsk, der h-en i hv-ord er stum. Nordmenn sier derfor rutinemessig vala, og ordet forsvinner. Gresk «ευχαριστώ» har en χ som lages skrapende bak i ganen, en lyd norsk bare har i enkelte dialektuttaler, og trykket ligger helt bakerst.
Polsk «dziękuję» [dsjen-kú-je] har en nasal vokal i midten, altså luft gjennom nesa samtidig med vokalen, og trykk på nest siste stavelse. Rumensk «mulțumesc» [mol-tso-MESK] skjuler en ts-lyd bak bokstaven ț, og tyrkisk «teşekkürler» har dobbel k som må holdes, og trykk på siste stavelse.
Den første er den stumme h-en: både i «hvala» og andre hv-ord tar nordmenn med seg den norske regelen og dropper en lyd som skal være der. Den andre er lengden. Nordmenn korter ned «teşekkürler» til noe som ligner tesekyr, og de dobbelte konsonantene som bærer ordets rytme går tapt. Det samme skjer med den lange vokalen i japansk «ありがとうございます».
Den tredje feilen er sosial. Fordi norsk har ett takkeord for alle situasjoner, velger nordmenn gjerne det korteste alternativet på et fremmed språk. På japansk og koreansk signaliserer kortformer nærhet, og overfor en fremmed eller en overordnet blir det raskt for uformelt. Fransk «merci» og italiensk «grazie» [GRATTS-je] er derimot trygge nesten overalt.
Språket du lærer, velger du i appen – det er uavhengig av språket på nettstedet.
Har du allerede en konto? Logg inn
Ved å registrere deg godtar du våre Vilkår og Personvernerklæring.