langula
Engelsk
mother
MA-derFamilie
Ett ord, 26 språk
Familie på 26 språk
Familieord viser hva et samfunn synes det er verdt å skille mellom. Norsk har «bestemor» [bés-te-mor] og «bestefar» [bés-te-far] som nøytrale ord, men også morfar, farmor og farfar, som forteller nøyaktig hvilken side av familien det gjelder. Få språk gjør det så systematisk. Andre språk skiller derimot ting norsk slår sammen. Her er familieordene på 26 språk, med grensene, grammatikken og lydene som utfordrer mest.
Ett ord, 26 språk
| Språk | mor | far | bror | søster | sønn | datter | barn | bestemor | bestefar | tante | onkel |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Arabisk | أُمّomm | أَبab | أَخah | أُخْتoht | اِبْنibn | بِنْتbint | طِفْلtifl | جَدَّةDJAD-da | جَدّdjadd | عَمَّةAM-ma | عَمّamm |
| Bulgarsk | майкаMAJ-ka | бащаBASJ-ta | братbrat | сестраSEST-ra | синsin | дъщеряdasj-TER-ja | детеde-TE | бабаBA-ba | дядоDA-då | леляLE-la | чичоTJI-tjo |
| Dansk | mormo-a | farfa | brorbro-a | søsterSØS-da | søn | datterDA-da | barnban | bedstemorBES-te-mo-a | bedstefarBES-te-fa | tanteTAN-de | onkelÅN-gel |
| Engelsk | motherMA-der | fatherFA-der | brotherBRA-der | sisterSIS-ter | sonsan | daughterDÅ-ter | childtjaild | grandmotherGRÆN-MA-der | grandfatherGRÆN-FA-der | auntænt | uncleAN-kel |
| Finsk | äitiÆ-i-ti | isäI-sæ | veliVE-li | siskoSIS-ko | poikaPO-i-ka | tyttöTYT-tø | lapsiLAP-si | isoäitiI-so-æ-i-ti | isoisäI-so-i-sæ | tätiTÆ-ti | setäSE-tæ |
| Fransk | la mèreLA MER | le pèreLE PER | le frèreLE FRER | la sœurLA SØR | le filsLE FIS | la filleLA FIJ | l'enfantlan-FAN | la grand-mèreLA gran-MER | le grand-pèreLE gran-PER | la tanteLA TANT | l'oncleLÅNKL |
| Gresk | μητέραmi-TE-ra | πατέραςpa-TE-ras | αδερφόςa-der-FOS | αδερφήa-der-FI | γιοςjos | κόρηKO-ri | παιδίpe-DI | γιαγιάja-JA | παππούςpa-POS | θείαTI-a | θείοςTI-os |
| Italiensk | la madrela MAD-re | il padreil PAD-re | il fratelloil fra-TEL-lo | la sorellala so-REL-la | il figlioil FILJ-ljo | la figliala FILJ-lja | il bambinoil bam-BI-no | la nonnala NÅN-na | il nonnoil NÅN-no | la ziala TSI-a | lo ziolo TSI-o |
| Japansk | お母さんo-ka-san | お父さんo-to-san | 兄storebrora-ni弟lillebroro-to-to | 姉storesøstera-ne妹lillesøsteri-mo-to | 息子mi-si-ko | 娘mi-si-me | 子供ko-do-mo | おばあさんo-ba-san | おじいさんo-dji-san | おばさんo-ba-san | おじさんo-dji-san |
| Kinesisk | 妈妈ma ma | 爸爸pa pa | 哥哥storebrorko ko弟弟lillebrorti ti | 姐姐storesøsterkjje kjje妹妹lillesøstermei mei | 儿子er tsz | 女儿ny er | 孩子hai tsz | 奶奶nai nai | 爷爷je je | 阿姨a i | 叔叔sjo sjo |
| Koreansk | 어머니a-ma-ni | 아버지a-ba-dji | 형eldre bror (om mann)hjang오빠eldre bror (om kvinne)o-pa동생yngre søskentong-seng | 누나eldre søster (om mann)no-na언니eldre søster (om kvinne)an-ni동생yngre søskentong-seng | 아들a-dul | 딸tal | 아이a-i | 할머니hal-ma-ni | 할아버지ha-ra-ba-dji | 이모i-mo | 삼촌sam-kjon |
| Kroatisk | majkaMAJ-ka | otacO-tats | brat | sestraSEST-ra | sin | kćikkji | dijeteDI-je-te | bakaBA-ka | djed | tetaTE-ta | ujakO-jak |
| Nederlandsk | moederMO-der | vaderVA-der | broerbror | zuszys | zoonzon | dochterDÅH-ter | kindkint | omaO-ma | opaO-pa | tanteTAN-te | oomom |
| Nedertysk | MudderMO-der | VadderFA-der | BroderBRO-der | SüsterZYS-ter | Söhnzøn | DochderDÅH-der | Kindkint | OmaO-ma | OpaO-pa | Tant | ÜnkelYN-kel |
| Norsk | mor | far | bror | søster | sønn | datter | barn | bestemor | bestefar | tante | onkel |
| Polsk | matkaMAT-ka | ojciecÅJ-kjets | brat | siostraKJÅST-ra | synsin | córkaTSOR-ka | dzieckoDJETS-kå | babciaBAP-kja | dziadekDJA-dek | ciociaKJÅ-kja | wujekVO-jek |
| Portugisisk | mãemanj | paipaj | irmãoir-MANU | irmãir-MAN | filhoFI-ljo | filhaFI-lja | criançakri-AN-sa | avóa-VÅ | avôa-VO | tiaTI-a | tioTI-o |
| Rumensk | mamăMA-me | tatăTA-te | frateFRA-te | sorăSO-re | fiu | fiicăFI-ke | copilko-PIL | bunicăbo-NI-ke | bunicbo-NIK | mătușăme-TO-sje | unchionk |
| Russisk | матьmat | отецa-TETS | братbrat | сестраSIST-ra | сынsin | дочьdokj | ребёнокri-BO-nek | бабушкаBA-bosj-ke | дедушкаDE-dosj-ke | тётяTO-te | дядяDA-de |
| Spansk | la madrela MAD-re | el padreel PAD-re | el hermanoel er-MA-no | la hermanala er-MA-na | el hijoel I-ho | la hijala I-ha | el niñoel NI-njo | la abuelala AV-ue-la | el abueloel AV-ue-lo | la tíala TI-a | el tíoel TI-o |
| Svensk | mammaMA-ma | pappaPA-pa | bror | systerSYS-ter | son | dotterDÅ-ter | barnban | mormorMOR-mor | farfarFAR-far | mosterMÅS-ter | farbrorFARB-ror |
| Syrisk arabisk | أمimm | أبab | أخah | أختoht | ابنibn | بنتbint | طفلtifl | ستّوSIT-to | جدّوJID-do | عمّةAM-me | عمّوAM-mo |
| Tyrkisk | annean-NE | bababa-BA | erkek kardeşer-KEK kar-DESJ | kız kardeşkuz kar-DESJ | oğulo-VOL | kız evlatkuz ev-LAT | çocuktjo-DJOK | büyükanneby-jy-kan-NE | büyükbababy-jyk-ba-BA | teyzetej-ZE | amcaam-DJA |
| Tysk | die Mutterdi MO-ta | der Vaterde-a FA-ta | der Bruderde-a BRO-da | die Schwesterdi SJVES-ta | der Sohnde-a zon | die Tochterdi TÅH-ta | das Kinddas kint | die Großmutterdi GROS-MO-ta | der Großvaterde-a GROS-FA-ta | die Tantedi TAN-te | der Onkelde-a ÅN-kel |
| Ukrainsk | матиMA-ti | батькоBAT-ko | братbrat | сестраSEST-ra | синsin | донькаDÅN-ka | дитинаdi-TI-na | бабусяba-BO-sa | дідусьdi-DOS | тіткаTIT-ka | дядькоDAD-ko |
| Østerriksk tysk | MuattaMO-a-ta | VodaFO-da | BruadaBRO-a-da | SchwestaSJVES-ta | Buabo-a | DirndlDI-an-del | Kindkint | OmaO-ma | OpaO-pa | Tant | OnkelÅN-kel |
Hva språkene velger å skille mellom
Tyrkisk har ikke noe enkelt ord for bror eller søster. I stedet markeres kjønnet på et felles søskenord: «erkek kardeş» [er-kek kar-déş] og «kız kardeş» [kız kar-déş]. Det norske systemet gjør det motsatte og har egne ord for hvert kjønn, men ingen samlebetegnelse i daglig tale. Arabisk «عَمّ» [AMM] og «عَمَّة» [AM-ma] gjelder bare farssiden; morssiden har helt andre ord.
Noen språk markerer slekten gjennom høflighet. Japansk «お母さん» [okāsan] og «お父さん» [otōsan] har både et høflig forstavelse og et høflig etterledd, og formen brukes særlig om andres foreldre. Koreansk «할머니» [hal-meo-ni] og «할아버지» [hal-a-beo-ji] følger samme mønster. Norsk løser det samme med tonefall og sammenheng, ikke med egne former.
Grammatikk som følger med på kjøpet
I de romanske språkene kommer artikkelen nesten alltid med: italiensk «la nonna» [la NON-na] og «il nonno» [il NON-no], spansk «la abuela» [la a-BWE-la] og «el abuelo» [el a-BWE-lo], fransk «la grand-mère» og «le grand-père». Kjønnet ligger både i artikkelen og i endelsen, så ordparene skiller seg med minimale forskjeller.
Finsk har ingen artikler og heller ingen slektskap med de germanske ordene: «äiti» og «isä» ligner ikke på mor og far i det hele tatt, og besteforeldrene bygges som «isoäiti» og «isoisä», altså stor mor og stor far. Norsk «bestemor» og «bestefar» er bygd etter samme oppskrift, bare med et annet forledd.
Typiske feil norske talere gjør
Dansk ser kjent ut på papiret og lurer nordmenn i tale. Dansk «datter» [DAD-da] har en myk d der norsk «datter» [dát-ter] har hard t, «søster» mister r-en til slutt, og «bedstemor» [BES-de-mor] svelger både d og t inne i ordet. Leser du dansk høyt med norske regler, blir ordene lengre og hardere enn de skal være.
Ellers er det endelsene som ryker. Polsk «córka» [tsúr-ka] har ó som uttales u, ikke o, og c-en først blir ts. Russisk «дочь» ender på en myk lyd nordmenn gjør hard. Og i romanske språk dropper nordmenn artikkelen fordi norsk klarer seg uten – men «la madre» [la MA-dre] uten artikkel høres uferdig ut for en spansk eller italiensk lytter.
Korte dialoger fra hverdagen
Når et fotoalbum blir vist fram i Leipzig
- VertinneDas ist die Schwester von Anna.Dette er søsteren til Anna.
- GjestUnd das Kind?Og barnet?
Ved søndagsbordet i Palermo
- BarnebarnQuesta è la nonna.Dette er bestemoren.
- GjestPiacere!Hyggelig!
På et familiebesøk i Bursa
- VertBu benim kız kardeşim.Dette er søsteren min.
- GjestMemnun oldum.Hyggelig å møte deg.
I gangen hjemme hos noen i Tampere
- VertTämä on minun äitini.Dette er moren min.
- GjestHauska tavata.Hyggelig å møtes.
Vanlige spørsmål
- Hvorfor har tyrkisk to ord for søsken?
- Fordi kjønnet markeres på et felles søskenord: «erkek kardeş» [er-kek kar-déş] for bror og «kız kardeş» [kız kar-déş] for søster.
- Hva betyr finsk «isoäiti» bokstavelig?
- Stor mor. Finsk bygger besteforeldrene av et forledd pluss «äiti» og «isä», akkurat som norsk bygger «bestemor» og «bestefar».
- Må jeg ta med artikkelen på italiensk og spansk?
- Som regel ja. «La nonna» [la NON-na] og «la abuela» [la a-BWE-la] hører sammen med artikkelen, og uten den høres uttrykket uferdig ut.